Rosenkål er ganske hardfør og egner seg godt for dyrking i Norge. Den kan høstes lenge etter at frosten har satt inn. Etter innhøstning er den ikke så lagringsdyktig som andre kålsorter.
Rosenkål kommer opprinnelig fra Belgia i området rundt Brüssel hvor den har blitt dyrket siden midten av 1700-tallet. Mange land har Brüssel i navnet på denne kålvarianten, og i Sverige kalles den for brysselkål. Rosenkål er ganske hardfør og egner seg godt for dyrking i Norge. Den kan høstes lenge etter at frosten har satt inn. Etter innhøstning er den ikke så lagringsdyktig som andre kåltyper, og derfor går mye av produksjonen direkte til fryseindustrien. Rosenkål består av opp til 60 70 små hoder hengende på en stengel. Den har en særegen, søt, nøtteaktig smak.
BRUKSOMRÅDE
Rosenkål kan bakes, smørdampes, stekes eller wokkes. Pass på at den ikke blir overkokt. Rosenkål passer ekstra godt til kalkun og viltkjøtt. De kokes så vidt møre i lettsaltet vann i ca 5 minutter.
EGENSKAPER
Rosenkål har lavt fettinnhold og høyt innhold av folat, vitamin C og kostfiber. Rosenkål er også en kilde til kalium. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Rosenkål skal ha tette, faste og jevnstore hoder uten visne blader. Bladfargen skal være jevn og frisk grønn. Snittflaten skal være ren uten misfarging eller mekaniske skader.
LAGRING
0 – 1°C
Rosenkål oppbeveres best kjølig så langt ned mot 0 °C som mulig. Best holdbarhet får rosenkål hvis den i tillegg beskyttes mot direkte lufttrekk og etylengass.
